KONSEPT.

Dead guys get hardons too er ikke en tilbakevending, men en åpning av gamle sår. Prosjektet trekker motiver fra Sons of Odin (2001) og Black Low (2002–2003) tilbake inn i rommet, ikke som arkiverte verk, men som materiale som fortsatt kan pulsere, blø og forandre seg.

I deres opprinnelige form var disse prosjektene både appropriasjoner og transformasjoner — bilder hentet fra subkulturelle ytterkanter, ladet med vold, mytedannelse og selviscenesettelse. Nå blir de gjeninnført i en tid der vår omgang med bilder er mer aggressiv, mer sirkulerende, og mer nådeløs enn noensinne.

I samarbeid med trykkstudioet er dette ikke blitt en øvelse i reproduksjon, men en ny iscenesettelse. Prosessen har skapt verk som er i konstant spenning mellom original og gjenoppstandelse; de bærer både historien og nåtiden i samme kropp.

Konseptet peker på et fenomen vi lever med daglig: symboler og ikoner dør ikke. De hales opp fra graven, gis et nytt ansikt og settes tilbake i omløp. Dead guys get hardons too gjør denne mekanismen synlig og ubehagelig, og minner oss om at det som reanimeres, sjelden vender tilbake uforandret.

Som utstilling fungerer prosjektet både som et møte med Melgaards tidlige verk og som et utsagn om kunstens motstand mot å bli lukket. Det er en påminnelse om at verk kan fortsette å leve — forstyrre, provosere og omforme seg — lenge etter at de burde ha vært lagt i fred.

UTSTILLING.

Dead Guys Get Hardons Too består av 45 håndmalte grafiske verk i forskjellige størrelser, en videoinstallasjon og ett rave. Selve utstillingen åpner kl 20.00 12. september 2025, og holder åpent i en uke. Åpningstidene kommer vi tilbake til. Ingen finissage. Kunstneren er tilstede på åpningen. Det vil være mulig å gjøre noen spesialkjøp av et utvalg verk i utstillingsperioden, det som ikke selges av dette utvalget vårt brennes ved endt utstilling.

TEKNIKK.

Tekster om kunst er tekster om konsept, mer enn teknikk eller håndverksmessige observasjoner, det som følger gjelder ikke konsept. Her følger derfor mine tanker om det tekniske i kunstverkene som har blitt produsert, og det er sjelden dette kommenteres av grafiske verksted eller ansvarlig trykker, kanskje fordi det ikke er særlig interessant. Jeg håper noen får noe ut av det.

Digitaltrykk er akkurat det det høres ut som, en trykkmatrise, eller et bilde, som eksisterer på en pc, og kan trykkes ut på papir. Det finnes særdeles få parametere eller begrensninger for hva man kan trykke ut, og det estetiske uttrykket er fantastisk forutsigbart, man ser det jo allerede på skjermen. Dette er den store styrken til teknikken. Forutsigbarhet og designfrihet. Men av og til så slår det meg at det mangler en taktil kvalitet innenfor disse rammene, noe som fremstår mindre intuitivt og mer ujevnt. Det er derfor så gledelig å kunne gjennomføre et utforutsigbart prosjekt som dette, ikke vet vi om utstyret vårt holder eller hvordan noen av verkene vil se ut før de er ferdig. Moderne printere opererer med lysekte, men vannbasert blekk som legger seg i en patentert coating i spesialpapir laget for dette formål, øyeblikket det legges vann, kjemikalier eller oljebaserte medier som et lag mellom så kan hva som helst skje. Men det finnes faen ikke noen bedre formål enn denne utstillingen, eller en annen kunstner jeg heller ville gjort det med.

- Jørgen

PROSESS OG TEKNISKE SPESIFIKASJONER.

Første steg er å kjøpe en høykvalitets printer du kan ødelegge. Mal og kolorer vanvittige mengder tykt kunstpapir produsert for vannbasert blekk med ferniss, akryl, blekk, oljemaling, gouache, fargeblyanter etc. Håp at printeren tåler avgassing fra alt av medier, alt av støv, og papir som er pinne jævla stivt og bøyd mens man nitidig forer malt papir gjennom ovennevnte printer.